Aurorabn

Hundekjøring og friluftsliv

Alaska Husky-fakta om rasen

Dette er en Alaska Husky.(Hannhund) Du ser denne er kraftigere kropp enn tispene.(se bildet under)

Nå skal jeg skrive om hunderasen som de fleste bruker til hundekjøring,dette er rasen som kan springe rasket og lengst ut av alle hundene som blir brukt til denne sporten. De har ingen fasit på hvordan de skal se ut.De er mest kjent som en hund med lange bein,kraftig kropp men samtidig veldig slank,den er også veldig kjent med masse pels som kan tåle grader helt ned til -40 grader,de fleste i denne rasen veier mellom 18-28kg. Denne rasen kan ikke være på utstilling av denne grunnen for at det ikke finnes noe fasit på hvordan den skal se ut,den kan ha alle mulige slags farger.(Svart,hvit,brun,blond eller grå) Så dommerne har ingenting å gå etter når de skal se hvilke hund som har best resultat i forhold til rasen.

Dette bilde er av ei tispe,denne er litt mindre å slankere enn hannhunden.(se bildet over)

Denne hunderasen ble oppdaget i Alaska.(grunnen for navnet)Den kan bli alt mellom 10-12år gammel om den blir behandlet på riktig måte,”pensjonistalderen” bruker å være fra 8-9 år gammel(dette betyr at det er da de slutter å delta i løp)

Alaska husky er ikke en lat rase,de trenger eiere som er aktiv og tåler å være mye ute,hunderasen er litt mere “flokkdyr” fordi at de er kjent for å springe i “spann”. Å da trives de ofte med flere hunder ute i hundegården.(spann vil si at de springer flere forran slede,firehjuling osv)

Pet Import/Export

Bringing Pets To and From Alaska

A person may not import or transport any animal into Alaska which is affected with an infectious or communicable disease or which has been exposed to an infectious or communicable disease.

All animals are required to have a current Health Certificate to enter the state of Alaska.

Certain species of animals will require an import permit. Permits may be obtained by the veterinarian issuing the health certificate by calling (907) 375-8215.

Questions and Answers

What are the requirements for bringing dogs, cats, and ferrets into Alaska?

These animals require a current rabies vaccination if three (3) months of age or older and a small animal health certificate issued within 30 days of import. Persons with animals coming from a rabies quarantine area are required to contact the State Veterinarian office in Anchorage at (907) 375-8215 for issuance of a permit number.

Animals that are over 12 weeks of age and cannot be vaccinated for rabies due to a medical condition must have an Exemption From Rabies Vaccination Form (PDF) signed by the examining veterinarian, signed by the owner, and approved by the State of Alaska prior to entry.

What are the requirements for animals leaving the state and entering other states?

Other U.S. States: Individuals need to contact the state of destination to obtain import requirements. List of US State Veterinarians (PDF).

Alaska Ferry: A health certificate or permit is not required when transporting animals between ports within Alaska. When leaving Alaska, persons transporting animals are responsible for complying with the regulations of the state or country to which they are traveling. For information regarding Washington animal importation requirements, visit the website for the Washington State Department of Agriculture or call at 360-902-1800.

Canada: Dogs and cats that are accompanied by their owners and are over three months require a rabies vaccination certificate. Rabies Exemptions are generally not allowed. Contact the Canadian Food Inspection Agency with any questions.

Only a current rabies certificate is required for dog and cat round-trip movement (i.e. vacation, sightseeing trips, dog shows, etc.) from Alaska to Canada that is not longer than one month. It is important to have the actual rabies certificate as proof of vaccination, not just a rabies tag. A health certificate is not required.

See the Canadian Food Inspection Agency's website for more information on importing animals to Canada: Importation of Pets or call at 250-363-3618. For travel by road through Canada, passengers might also wish to check with Canada Border Services Agency for related information.

5251 Dr. Martin Luther King Jr. Ave., Anchorage, AK 99507

When and Where to Hunt

Most Alaska hunting seasons begin in August and September and end by October. Seasons in some areas continue into the winter months. In locations where certain animal populations are large enough and local subsistence needs are being met, hunting for some species may be permitted all year. Bears may be taken in either fall or spring in some locations.

Timing is important for particular species, like caribou and waterfowl. Caribou migrate seasonally, and an area that provides good hunting in August may be almost devoid of caribou in September. Most waterfowl move quickly out of Alaska in early fall.

Weather, vegetation, and topography vary widely in Alaska. The following table generally describes these features by region and game management unit (GMU), and by time of year (fall versus spring).

Alaska Weather, Vegetation and Landforms by Region

A Hunter's Calendar for Alaska

Most spring bear seasons open.

New hunting regulations booklets available.

New harvest tickets for the regulatory year.

Some Dall sheep, caribou, deer, and moose seasons open.

Obtain harvest tickets and/or registration permits for big game before hunting.

Turn in harvest reports within 15 days of the close of the season.

Carry-on luggage

When traveling with us on Alaska Airlines, you're allowed one carry-on bag plus one personal item, such as a purse, briefcase or laptop computer. At least one of the items should be stowed under the seat in front of you, and you'll also need to be able to lift your own bag into the overhead bin.

The maximum dimensions for your carry-on bag are:

Length - 24" (61cm) including wheels and handles
Width - 17" (43cm)
Height - 10" (25cm)

For additional carry-on items beyond the one-bag limit, each piece will incur a fee. Refer to the checked baggage page for more information. We'll take care of tagging these items and ensuring they're delivered to the baggage claim at your final destination.

We'll make every effort to accommodate your carry-on items in the passenger cabin. Acceptance of carry-on baggage is subject to space availability on the aircraft at the time you board. In the event that adequate space isn't available, we'll check your carry-on bag through to your final destination, free of charge.

Some items allowed in carry-on baggage cannot travel in the checked baggage compartment. Those items MUST remain with you in the cabin and must be removed from any luggage that is checked at the gate. Refer to the Prohibited items page for more information.

Place an identification tag inside your bag.

In the rare case that your carry-on bag is misplaced, this free downloadable tag will expedite the identification and return process. Simply complete the form and place inside your bag.

Find additional baggage information

Carry-on luggage

Special baggage

Checked baggage

Prohibited items

Baggage claim

Baggage fees

Email deals

The latest, lowest fares in your inbox every week.

Alaska listens This indicates a link to an external site that may not follow the same accessibility policies.

Tell us about your recent trip.

about your recent trip

For iPhone and Android.

Get the app › Alaska Airlines mobile app

Credit card This indicates a link to an external site that may not follow the same accessibility policies.

Earn miles for travel with every purchase.

for an Alaska Airlines credit card

Credit card This indicates a link to an external site that may not follow the same accessibility policies.

Earn miles for travel with every purchase

for an Alaska Airlines credit card

About Alaska About Alaska

Who we are
Careers This indicates a link to an external site that may not follow the same accessibility policies.

Customer service Customer Service

Products and services Products & Services

Follow us This indicates a link to an external site that may not follow the same accessibility policies.

Shop our company store This indicates a link to an external site that may not follow the same accessibility policies.

About EasyBiz About EasyBiz

About Alaska Airlines About Alaska Airlines

Customer service Customer service

Resources Resources

About Alaska Airlines About Alaska Airlines

Customer service Customer service

Products and services Products and services

Resources Resources

Follow us This indicates a link to an external site that may not follow the same accessibility policies.

Session Expiring

Your session will expire in

To keep your session active, select Continue.

Superb quality, CAGE FREE, reasonably priced dog day care for dogs by people who love and understand dogs and know the world is a better place because of dogs.

Check us out!

The Hound Lounge is Anchorage’s newest and hippest place for Hounds to exercise, chillax (chill+relax) and socialize with other cool Hounds.

The Hound Lounge offers two 1000 square foot dog day care areas at our Anchorage location that provide a safe, supervised comfortable area for Hounds to exercise and socialize with other Hounds.

The Hound Lounge offers a 2000 square foot dog day care outdoor play area, where Hounds will receive supervision, fresh air and healthy exercise.

The Hound Lounge provides dog boarding services in Anchorage for Hounds when their parents are away for vacation or business. Our luxury dog boarding suites in Anchorage are spacious, comfortable and equipped with flat panel TVs to keep Hounds company while boarding.

The Hound Lounge offers full or self serve dog spa facilities for our guests, equipped with Hound-friendly entry stairs. The dog spa is built at a height that is comfortable for parents and Hounds.

Stop in and check out the newest and coolest Anchorage dog day care and dog boarding facility located at 2513 Fairbanks Street in Midtown, right next to High Performance Auto.

See What’s Happening on Facebook!

The Hound Lounge

Happy 2nd Birthday Howie!! 🐾🎉❤️ .

The Hound Lounge

Happy Tuesday! ❤️🐾❤️ .

The Hound Lounge

Skippy just skippin around wearing himself out ❤️🐾 .

Hunts & Trips

Alaska Hunting

Some of the most beautiful and exciting trophies are to be found in Alaska. The weather and landscape will make for an incredible experience to any hunter from novice to the seasoned veteran. Unguided hunts in Alaska today exist for caribou hunts, muskox, moose, polar bear, black bear, wolves, Dall’s sheep, mountain goat, deer, elk, plains bison, waterfowl, and grizzly bears.

When to Hunt in Alaska

Of course, hunting regulations will dictate when each species may be hunted, but many of the big game species make long migrations between their seasonal ranges in Alaska. Hunt and Fish Alaska’s knowledge and careful planning will lead to successful hunting for your once in a lifetime experience.

You will want to be prepared for your knowledge of field dressing and meat packaging on an unguided hunt, as well as prepared for the climate you will encounter. Preparation and information only lend them to a better, more successful experience.

Alaska Big Game Hunting

There are few more exciting and more dangerous activities than big game hunting in Alaska. Your safety and success are directly influenced by your preparation. More information allows you to prepare both mentally and physically for the challenges of an Alaska hunt. Take your preparation seriously and you will enjoy your trip all the more.

7 Day Drop Off Caribou Hunt

5 full days of hunting with 2 days for travel into/out of field

Camp Gear Rental (You will only need to bring your own sleeping bag & pad)

Food supplied for the duration of your trip

[Two Hunter Minimum]

The prices above include our Camp Gear Rental (which includes your food for the duration of your hunt). If you are coming up to Alaska for your caribou hunt from the lower 48’s, it’s generally more cost effective and less hassle to rent the gear from us vs. paying for the baggage and bringing your own. Totally up to you, but we like to provide you with options to make your hunt experience the best it can be. Keep in mind – with the Camp Gear Rental/Food each hunter is limited to 70#’s of gear per person.

Your unguided caribou hunt in Alaska begins when you touch down in Kotzebue, after your flight from Anchorage. Kotzebue is the gateway to the Arctic and before nightfall your camp will be set up in one of the most remote areas of the world: the arctic tundra. The stark landscape is home to the large and majestic caribou.

If you are interested in a TRANSPORTATION SERVICES ONLY HUNT, please contact us directly and we can provide a quote for you!

10 Day Drop Off Moose Hunt

8 full days of hunting with 2 days for travel into/out of field

Camp Gear Rental (You will only need to bring your own sleeping bag & pad)

Food supplied for the duration of your trip

[2 Hunter Minimum]

For many hunters, Alaska moose hunts remain the once-in-a-lifetime opportunity to test their skill and endurance in one of the most remote and wild environments in the world. Combine the vast, remote beauty of Alaska with the thrill of a hunt for one of the largest animals on the continent and you have the makings of adventure like no other. With 6,000-8,000 moose taken each year by hunters, Alaska remains a prime locale for the hunt of a lifetime.

Even though your hunt may require you to be drawn, you will want to reserve your dates well in advance. If you wait until the draw results are posted, get drawn and then contact us … we may not have the dates available for you. Reserving the dates you would like to hunt now, will ensure you have the necessary transportation into the field for your hunt. You can work with you on moving the dates to a new year if you don’t get drawn for the year you’ve reserved.

If you haven’t experienced a drop off Alaskan hunt, we strongly suggest you book one of our Alaska Caribou Hunts prior to a moose hunt. It will give you some great experience in dealing with the terrain, weather and packing out of meat that will help you prepare for the greatest Alaskan Moose Hunt. Being prepared is essential when you are out in the Alaskan Wilderness.

Float Trips

You can add a whole different element to your Alaska Caribou Hunt or your Alaska Moose hunt by adding in the use of one of our Rafts. Floating (and fishing!) is a great way to see some of Alaska that way. large game hunting on a raft gives you the ability to meander at your own pace, exploring more ground and seeing more sites than at a stationary camp. You dictate the pace of your trip; you make camp, investigate your locale, and move on if no game is in evident. Additionally, you can catch trout, salmon, and enjoy the spectacular Alaskan scenery while searching for your Alaskan caribou and moose.

WASILLA, AK 99687

Alaska hund

Hugh Les Krank, Master Guide

Alaska Yukon Moose are the largest of the Alaskan Moose Species and are found across Alaska. An adult bull can top the scales between twelve and sixteen hundred pounds.

Trophy class bulls are found throughout Alaska, but the largest come from the western portion of the state. Alaskan Moose occasionally produce trophy-size antlers when they are 6 or 7 years old, with the largest antlers grown at approximately 10 to 12 years of age. In the wild, moose rarely live more than 16 years. In several areas of Alaska, Moose can produce antlers that measure over 70 inches wide. Although 70 inch Alaskan Moose are uncommon, our clients have harvested such awesome animals in the past. Mature Alaskan bull Moose with their fully developed antlers are very majestic trophies and with our experience of hunting Alaska Moose since the 1970's we can help you in harvesting one of theses impressive trophies.

In the Spring and Summer, the bulls are mostly loners that spend most of their days feeding on willows, birch and aspen twigs in the higher mountain valleys. The lush forage, which is abundant during the summer months, gives the necessary nourishment to aid in the trophy size growth of their antlers, which are covered with soft velvet. Their antlers begin to harden in late August. With the shorter days and colder frosty nights the bulls will begin to rub the velvet from their antlers starting later in August. During that time they start moving down from the higher mountain valleys toward the river and streams to look for cows, which also want to meet the bulls in their traditional breeding areas. With normal weather conditions the rut will begin in late September.

By using the Jon boats with outboard jet motors on them we can travel up or down rivers for miles to hunt and get into many of the smaller streams that feed the main rivers. From here we can use spike camps when hunting, or we may return to the base camp every night. This is can be very productive, as other hunters cannot fly along the river and land where we are hunting with our jet boats. This allows access to remote areas where mature animals inhabit that cannot be reached any other way. We are the only Guide/Outfitter in this area that operates on these rivers and streams in this Give us 6 inches of water and a chain saw to cut through old logjams and we can get to places never hunted before. Besides using Jet boats we may access the uplands by Piper Cub airplanes, Argos or 4x4 ATV's. This way we can glass and hunt the higher mountain valleys, alpine meadows and open country for Alaska Moose, Alaska Caribou, Alaska Brown Bear, Alaska Grizzly and Alaska Black Bears. With our Guides many years of experience in Moose calling, raking, glassing and knowledge of their habits, we can give you an edge on getting your Alaskan Moose. You can also enjoy excellent Sport Fishing during this hunt for Alaska Rainbow Trout, Alaska Arctic Grayling, Alaska (Char) Dolly Varden, Alaska Burbot, Alaska Northern Pike, Alaska Sockeye and Alaska Silver Salmon on the clear water rivers we hunt.

Our River Base camps offer our most comfortable accommodations and offer one a great chance for harvesting Alaska Moose, Alaska Brown Bear, Alaska Grizzly Bear, Alaska Caribou and Alaska Black Bear without having to do the more strenuous type of spike camp hunting. You still need to be in good shape to have a more successful and enjoyable trip. At these camps we have large wall tents for dinning and common use with wood stoves for heat and propane burners for cooking. There are generators for power, hot showers, outhouse toilets and sleeping quarters with cots. In these camps we have satellite phones for communications with each other and emergency use. The Guides also carry video cameras to capture your hunt and daily activities for you to have forever to remember your Alaskan hunt.

If you have found this information has peaked your interest for a moose hunt, please take the time to call us with your questions so we can tell you more about our services.

Dansk PolarHunde Klub - DANSK POLARHUNDE KLUB

Alaskan Malamute

Det er Polarhundeklubbens intention at fremme viden om, hvordan det er at dele livet sammen med en Alaskan Malamute og derved forhåbentlig bidrage til at højne succesraten for velfungerende og velafbalancerede Alaskan Malamuter hos de rigtige ejere. Som følge deraf håber vi også derved at minimere antallet af Alaskan Malamute, som ender til omplacering og/eller aflivning, som følge af manglende indsigt i racens behov og adfærd.

Alaskan Malamute bliver i daglig tale oftest omtalt blot som malamute. I teksten herunder, vil vi bruge malamute.

En malamute er en arbejdshund – populært kaldet en slædehund. Den er skabt til at udføre tungt og krævende arbejde i lange perioder i meget barskt klima - og dette afspejler sig stadig i racens selvstændige sind og fysiske fremtoning. Dette bør alle nøje overveje, førend man går videre med tanken om at blive ejer af en denne kraftfulde race. En malamute kan eks. som voksen flytte op til 1 ton – den tænker selv, kan klare ekstreme minusgrader og vil også meget gerne selv fange sin mad. Disse kraftfulde egenskaber stiller derfor store krav til ejers viden og engagement - samt til de omgivelser man bør kunne stille til rådighed. De færreste har fantasi til at forestille sig hvordan disse kræfter og denne energi kommer til udtryk - hvis ikke racen opdrages og stimuleres korrekt og ikke har de rette omgivelser at udfolde sig på.

Som specialklub for racen håber vi, at dette portræt kan hjælpe dig til at få et billede af, om du og en malamute er et ideelt match. Skulle du have yderligere spørgsmål opfordrer vi dig til at kontakte de opdrættere, som står listet her på klubbens side. Det er eksperter, som lever sammen med racen til hverdag og har flere års erfaring med racen på godt og ondt. En hund af denne kaliber bør kun formidles af folk med erfaring og kun til folk, som er indstillet på at efterkomme alle de særlig behov, som racen har.

Racens sværhedsgrad

Racens oprindelse

For at forstå, hvad der gør en malamute speciel i forhold til andre racer, er vi nødt til at kende dens oprindelse, for herigennem at finde forklaringen på dens fysiske fremtoning samt dens temperament.

Det er tydeligt at Alaskan Malamute, Siberian Husky, Grønlandshund og Samojedhund har noget til fælles men vi skal helt tilbage til den tid hvor der skete en immigration fra Asien via det tilfrosne Beringstræde til Nord Amerika og videre til Grønland – for at forstå forskellene på de polare racer.

Det var nemlig meget forskellige klimaforhold som mødte de inuitter som hhv. slog sig ned i Alaska, Sibirien og på Grønland – og deraf forskellige livsstile for at overleve. Overlevelsen bestod i evnen til at tilpasse sig forholdene – dette galdt også for den type hund, som man over tid fik skabt via selektiv udvælgelse.

Alaska er blandt de mest barske områder i verden og ekstrem hårdførhed og intelligens var vigtige egenskaber i kampen om overlevelse - både for hunde og mennesker. Her er ikke plads til fråds og fejltagelser – på disse betingelser blev racen Alaskan Malamute skabt.

Hårdførhed

Et eksempel på hårdførhed er, at i et område som Alaska med temperaturer på -50 °C, er føde en mangelvare. En malamute har derfor udviklet sig til at kunne arbejde og overleve på meget lav mængde foder; den optager nemt næring fra foderet. Den har også medført stædighed og snarrådighed som det kræves for at kunne skaffe føde i et sådant klima.

På grund af den ekstreme kulde, er hele malamutens kropsbygning lige fra længde af pels, hale til ørestørrelse nøje udviklet for at undgå at dø af kulde.

Selvstændighed

I sine oprindelige omgivelser var en malamute ikke afhængig af sin ejers vejledninger eller anvisninger. For at overleve var hundene nødt til på et tidligt tidspunkt at lære at trække på egne erfaringer og træffe selvstændige beslutninger. De lærte også, at når situationen krævede det, var det nødvendigt at nægte at gøre, hvad deres ejere bad om. Der verserer i dag mange historier om hunde, der har reddet sig selv og deres ejere fra tragiske ulykker, fordi de nægtede at køre ud på tynd is eller ind i områder med f.eks. gletsjerspalter.

Udholdenhed

Udholdenhed er en vigtig overlevelsesfaktor i dette terræn og ikke mindst jagtinstinkt – da der ikke er en overflod af føde, så gælder det om at fange og spise dét, der er – dvs. kun den, der bliver ved med at prøve vil få aftensmad – den, der giver op, overlever ikke. Det er blandt andet derfor - man ikke bør lade sin malamute gå løs – hvis den øjner muligheden for at fange et bytt , byder dens jagtinstinkt at prøve – og den kan løbe langt og længe.

I Danmark bruges malamuten mest som familiehund og trives bedst hos den aktive ejer, hvor den bliver brugt aktivt til for eksempel træk, ture med rygsæk (kaldet backpacking), spor og lydighed og ellers får lov at deltage i ejerens gøren og laden.

Man bør som interesseret i denne race være meget bevidst om, at racens instinkter fortsat er i god behold og til dato afspejler en hund, som vil være i stand til at overleve i det barske og ubarmhjertige Alaska.

Livet med en malamute

Malamuten er en ejendommelig race – og er ikke dét, som man populært kalder ”en nem familiehund”.

Den mener selv, at den og kun den er universets midtpunkt, og at resten af verden roterer omkring dens behov og krav.

En malamute vil altid være dér, hvor der er aktivitet – dvs. som regel ved ejerens side og i midten af alle familieaktiviteter. Den har en stor, støjende personlighed, fræk humoristisk sans, skarp intelligens og helt egne meninger.

Mange mennesker er tiltrukket af racens skønhed - men er desværre totalt uforberedte på det niveau af træning og engagement, der er nødvendig for at omdanne den søde lille malamute-hvalp til et velopdragent familiemedlem, som er behagelig at være sammen med. Af denne grund er der mange malamuter, der ender med omplacering til nye hjem eller endnu værre - ender med aflivning.

Dette er ikke en race for en forsagt person, ej heller er det et godt valg for dem, der føler at en hund skal fysisk domineres eller som forventer ubetinget hengivenhed og lydighed eller for dem som både vil være malamute-ejer samt aktiv i en masse andre fritidsaktiviteter. Denne race kræver engagement og masser af tid og plads.

Den ideelle malamute-ejer nyder derfor selv en aktiv livsstil og er villig til at lade sin hund tage del i hverdagens aktiviteter. Malamute-ejeren skal kunne tage udfordringen, der ligger i at træne en hund, der tænker selv. Dette er en hund, der arbejder ”med” sin ejer - og ikke ”for ”sin ejer. Den ideelle malamuteejer har det fysiske og mentale overskud til at kræve en ordentlig opførsel med god tone i faster rammer uden at blive konfrontationssøgende.

Malamuten lever absolut ikke for at behage (tjene) sin ejer, og dette gør dét at eje og træne en malamute til en anden oplevelse, end man får ved at arbejde med en race, der gerne vil anstrenge sig for at gøre dét, som du beder om.

For en malamute er det ALTID en opvejning af, om det kan betale sig eller ikke betale sig. Selv om dens intelligens og problemløsningsevner gør, at den er nem at træne, keder en malamute sig nemt, hvis den bliver bedt om at gøre noget gentagne gange. Man må derfor som ejer altid være mere kreativ og et par skridt foran.

Dens fysiske styrke og størrelse kombineret med dens egensindige attitude gør også, at den kan blive svær at håndtere, med mindre der lægges tid og energi i at lære dem gode manerer og elementær lydighedstræning fra de er helt små. Man må dog ikke tro at lydighedstræning herefter er overstået. Malamutens opotunistiske væsen gør, at man i hele hundens liv skal arbejde for at vedligeholde opdragelse og lydighed.

En malamute vejer i gennemsnit 8 kg, når de er 8 uger og når de er omkring et år vejer en tæve i gennemsnit 30-36 kg og en hanhund 38-43 kg. De kommer altså hurtigt tæt på vægt og størrelse af en færdigudviklet voksen hund.

Her ses et eksempel for udvikling af en hanhund. Det er den samme hund på alle billeder.

Rent mentalt er denne race dog meget længere om at udvikle sig og netop dette kan give anledning til udfordringer. Mange ejere bliver lullet i en falsk sikkerhed og glemmer at vedligeholde opdragelse og træning efter de første 6-7 mrd. Der er nemlig en tendens til at sætte lighedstegn mellem fysisk størrelse og færdigudviklet hund. Men man skal ikke forvente, at man kender sin malamutes endelige personlighed og væremåde førend de er hhv. for tæver 2½ år og for hannerne omkring 2½-4 år.

Det er ejerens ansvar at opdrage den igennem træning og vejledning til at blive en god ”hunde-borger”. Igennem træning kan dens energi og selvstændighed styres, og selv om denne race aldrig bliver slavisk lydig, så vil vedvarende basal lydighedstræning og tålmodighed fra ejeren giver en malamute, som er en fornøjelse at bo sammen med.

Hvis noget af det, vi beskriver her, skræmmer dig, eller du på noget tidspunkt har tænkt ”det vil jeg da bare lære min hund ikke at gøre”, så vær sød at overveje en ekstra gang, om en Alaskan Malamute er racen for dig. Husk, at dette er naturlige kendetegn for racen og en del af det, der gør dem til det, de er.

På den anden side; hvis du er tiltrukket af idéen om at få et aktivt familiemedlem - med en stor personlighed, stor intelligens og et meget socialt sind, så er en Alaskan Malamute måske en god race for dig.

En malamute er en livsstil – ikke bare et tilbehør.

Aktivering af en malamute

Malamuten er som den største af slædehunderacerne, udviklet til at trække tunge læs (slæder) over lange afstande under barske vilkår dag efter dag. Deres størrelse og kropsmasse er udviklet til at optimere styrke såvel som udholdenhed, hvilket gør malamuten til en meget stærk og atletisk hund.

Malamuten er derfor en seriøs arbejdsrace, som kræver fysisk og mental stimulering over gennemsnittet. Racen trives med aktiviteter som vandreture, ture med rygsæk, slædekørsel, cykelkørsel, vægttræk, lydighed, rally, agility, udstillingerog så godt som alt andet, der kombinerer enten fysisk eller mental anstrengelse i samvær med deres ejer. Det er HVER dag man må være aktiv med sin malamute – ikke bare engang imellem.

Malamuten, der ikke får opgaver at udføre, finder selv på egne opgaver. Som regel er det ikke opgaver, som ejeren syntes om. Malamuten excellerer i indretning, og kan rive sig igennem sofaer, gipsvægge, tæpper, paneler, dørkarme og andet i en forbløffende fart. Den kan forandre en parklignende have til en genskabelse af et månelandskab og kan nemt grave store kratere og spise dine prisvindende roser.

Malamuten er meget social. Den har brug for at være en aktiv del af familien, ”flokken”, og vil ofte blive ekstremt destruktive eller højlydte, hvis den føler sig isolerede eller mangler menneskelig kontakt. Dette er derfor ikke en race, der kan placeres i en afsides hundegård og forventes at underholde sig selv i en længere periode. Det er også vigtigt at notere sig at dette heller ikke er en race, som kan aktiveres med hundeleg i parken og / eller pindekast.

Som ejer skal man regne med at være aktiv udendørs i gennemsnit 1½-2 timer om dagen, når man har en voksen malamute. Og især i de to første år skal der abejdes intensivt med opdragelse og lydighed.

Fysiske rammer for en malamute

Da det som beskrevet er en stor og aktiv race kræver den også særlige rammer.

Det er som udgangspunkt ikke en race, der egner sig til at bo i lejlighed – af flere årsager. Det er en stor hund og dens tunge skelet har ikke godt at gå dagligt op og ned af mange trapper.

Den store pels gør også at den foretrækker at kunne ligge udenfor i skygge og frisk luft. Når den mulighed ikke foreligger, er der større risiko for at den bliver destruktiv og måske endvidere også begynder at hyle. Det virker som oftest ikke så godt i etageejendomme.

Det er derfor at foretrække at man bor i hus med have, som det er muligt at indhegne med minium 1.80 m. Sørg også for et underlag, som den ikke kan grave sig ud af. Det kan enten være fliser eller nedgravet armeringsnet.

Mange malamute-ejere har opdelt haven: den pæne del til gæster, løbegårde til luft & leg og hundegård til alene hjemme. Det er ene og alene malmute-ejerens ansvar at sørge for sikker indhegning. Tro ikke at malamuten ikke lægger mærke til at hegnet ikke helt dækker i hjørnet – for dét gør den og væk på eventyr er malamuten.

Vi håber at dette portræt har givet et større indblik i racen – så du bedre kan vurdere om denne race vil passe ind i din hverdag og om du kan tilbyde racen de rette rammer at trives i. Skulle du have andre spørgsmål som ikke er besvaret i dette portræt kan du altid rette henvendelse til de forskellige opdrættere – som står opført her på siden.

Se også vores guide til køb af Alaskan Malamute - samt vores galleri fra vores medlemmmers hverdag med deres malamuter. Her finder du også forslag til hundegårde og eksempler på aktiviteter og udstyr.

Om Alaskan Malamute

Racestandard

Helbred og Avl

Nye titler

Importer/eksporter

Kennelliste

Hvalpeliste

Raceledelse

Racerepræsentant

Medlem

Referater fra raceledelsens møder:

Møde d. 31. marts 2013

Årsberetninger:

Frauke Siemer Jørgensen har hjulpet hundenyheder.dk med at skrive et raceportræt af Alaskan Malamute. Læs bl.a. om racens kendetegn, aktivering, pelspleje og gode råd i forbindelse med anskaffelse.

De mest forekommende spørgsmål om racen

Kræver de meget pelspleje og fælder de meget?

Malamuten er udviklet til at overleve under ekstremt kolde temperaturer. For at beskytte sig fra kulden er pelsen to-laget - et lag af blødt, loddent underuld beregnet til at isolere, samt et overlag af beskyttende, grove vandskyende dækhår. Pelsen er ikke lang men kompakt.

I en stor del af året kræver malamuten meget lav vedligeholdelse og har en nem pelspleje. Ugentlig børstning og et bad en gang imellem holder den præsentabel. En velplejet sund pels ”lugter ikke af hund”, som andre racer kan have tendens til.

To gange om året leverer malamuten sin helt egen ”snestorm”, når de fælder pelsen.

Hele pelsen fældes, mens ny pels vokser ud, og omfanget af tabt pels er virkelig forbløffende. Man kan bade hunden, børste den og støvsuge huset – men 10 minutter senere ligger der et fint dække af hår igen.

Så svaret på spørgsmålet er; JA! Malamuter fælder. Ikke hele tiden, men når de gør, gør de det i stor stil. Man kan ikke komme uden om det – man børster hver 2. -3. dag og væbner sig med tålmodighed og afventer, at stormen passerer - alt imens man presser støvsugeren til maksimal kapacitet og indsamler, hvad der syntes at være hår nok til at fremstille mindst et dusin nye hunde. Poseløse støvsugere og blower til pelsen kan varmt anbefales.

Kræver en så stor race meget mad?

På grund af mangel på mad i det arktiske, vil en hund, der kan spise alt, når muligheden er der, have en overlevelsesfordel. Malamuten er derfor ikke at betegne som en kræsen race.

Den har brug en lille mængde mad set i forhold til dens størrelse. Selv det reelle fødebehov ikke er stort, er sulten konstant, hvad angår mængden og type. Hårdt arbejdende malamuter skal bruge mere mad og om sommeren hvor racen er meget inaktiv – skal de have betydeligt mindre mad.

Er en malamute en god vagthund?

Da malamuten har udviklet sig ud fra en nomadekultur, hvor kun de mest personlige ejendele blev regnet for private, var der ingen grund til, at malamuten skulle opføre sig beskyttende eller udvikle territoriale instinkter. Det er sandsynligt, at en hund der udviste aggressivitet mod mennesker, ville blive anset som en belastning og være til mere gavn som en pels frakke end som slædehund.

Malamuten elsker derfor mennesker – alle mennesker. For de fleste malamuter er der ikke nogen, der er fremmede - i stedet er det en ny bedste ven, som de bare ikke har mødt endnu. Selv om dens størrelse og udseende måske vil kunne få en fremmed til at stoppe op og tænke sig om en ekstra gang, kan man ikke forvente, at en malamute vogter over ejendele eller forsvarer sin ejer. Det er faktisk mere sandsynligt, at den vil invitere en fremmed ind og vise ham, hvor småkagerne står.

Egner en malamute sig til små børn?

De fleste malamuter elsker børn, og følelsen er oftest gensidig. Det er dog vigtigt at huske på, at malamuter er hunde, der ikke nødvendigvis kan forstå, at de skal tage hensyn til børns størrelse og opførsel. Med malamutens størrelse og styrke kan den nemt kommet til at skade et barn uden at ønske det. Men det går fint at have både børn og malamute sammen, når når blot spilleregler er definerede og overholdes med konsekvens og man husker at indregne tid til opdragelse og aktivering af malamuten i sin ellers travle hverdag.

Malamutter og andre hunde?

Historisk set boede malamuten i små isolerede familiegrupper med et meget præciseret socialt hierarki. Fordi føden ofte var mangelfuld i de arktiske omgivelser, var det ”survival of the fittest”, der gjaldt. De hunde der overlevede og formerede sig, var dem, der havde høj nok status til at få del i de begrænsede midler. Og netop på grund af de begrænsede ressourcer vil hunde udenfor flokken have været en stor trussel.

Derfor vil malamuten have en tendens til at være intolerant overfor uopdragenhed eller anmassende opførsel fra andre hunde, og med dens størrelse og styrke taget i betragtning er der ikke mange hunde, der bør gå i nærkamp med en malamute.

Selv om en malamute ikke aktivt søger at starte et slagsmål, vil den uden tøven afslutte det. Den viger ikke tilbage, når de bliver udfordret eller truet. Hvis den anden hund ikke forstår at tolke de dæmpende signaler, som malamuten er ekspert i, men netop fortsætter sin ”updragne” facon, bliver denne ”uopdragenhed” straffet og afsluttet kontant af malamuten. Dette er oftest noget, der bliver misforstået af både malamuteejer og andre hundeejere som aggressiv adfærd. Det er derfor ikke en race, der er en god kandidat til at besøge hundeparker (skove), eller til den ejer, der forventer, at deres hund deltager i leg uden opsyn eller tilfældig leg med fremmede hunde. Det er derfor heller ikke en hund, som egner sig til at blive luftet eller motioneret af børn uden opsyn.

Malamuten kan være en udfordring i hjem med flere hunde. For at dette skal blive en succes, er det påkrævet at forstå flokmentaliteten (dynamikken) og en meget aktiv deltagelse fra ejerens side. Flere hunde i samme hjem er ofte mest vellykket, når der er god plads, så hver hund kan få sit personlige område. Imens to malamuter af modsat køn ofte tilbeder hinanden, er det ikke usædvanligt at malamuten er mindre forstående overfor andre af samme køn. Det er således nødvendigt at mulighed for at lave adskilte hundegårde.

Hvis først et slagsmål sker, vil mange malamuter bære nag mod den anden hund, nogle gange for livstid. Enhver, der vil føje en malamute til en familie med en anden hund af samme køn, skal være parat til at arbejde meget hårdt på at få et godt forhold etableret mellem de to hunde. Man er nødt til at være forberedt på, at det måske ikke virker og have en plan B parat, hvis det bliver nødvendigt at fysisk separerer de to for livstid.

De fleste malamute ejere indser hurtigt at malamute trives bedst med en partner af det modsatte køn – men tal med din opdrætter - førend du beslutter hvornår og hvordan du bedst øger antallet af din flok. Det må absolut frarådes at førstegangsejere anskaffer sig to hvalpe af samme køn samtidigt! Hvis man ønsker at udvide sin flok med flere malamuter, så må det anbefales at man drøfter det nøje med en erfaren opdrætter og at man først tilegner sig erfaring med racen med 1 hund ad gangen.

Malamuten og andre dyr?

Mad i det arktiske var altid en mangelvare. Nogle gange blev hundene overladt til sig selv, og overlevelse afhang af evnen til at fange og nedlægge deres eget bytte.

Malamuten har et veludviklet jagtinstinkt, og det ligger stadig stærkt indgroet i den at jage alt, der opfører sig som bytte. Katte, kaniner, andre små dyr, kreaturer og nogle gange små hunde opfører sig - og kan af malamuter - opfattes som bytte. Det er normalt og forventet, at en malamute vil være tiltrukket af disse dyr og vil jage og dræbe dem, hvis de får muligheden. Selv om malamuten kan blive trænet til at bo fredeligt med en kat, især hvis opvokset sammen med en, betyder det ikke, at de ikke vil dræbe naboens kat, når den løber igennem haven. Man kan aldrig stole på den sammen med andre små dyr, og hvis de løber løse i et landdistrikt, er det ofte en dødsstraf for malamuten, da den vil forsøge at nedlægge både vildt og køer mv. og det straffes oftest med aflivning og en sag for politiet.

Kan en malamute gå løs?

Som beskrevet ovenfor vil det være en rigtig dårlig ide at slippe sin malamute løs. Hvis selve det at gå løs med en hund vægter højt på ønskelisten – så må det anbefales at vælge en anden race. Det er både uansvarligt overfor både malamuten og andre hundeejere & små dyr. Det er ikke de gange det går godt,som der skal tages udgangspunkt i – men den ene gang hvor det går galt.

Hvor meget udstyr kræver racen?

Igen med udgangspunkt i racens imponerende råstyrke og behov for masser af udendørs aktivitet – så er det nødvendigt med special udstyr – både rent kvalitetsmæssigt ”noget der ”holder” og til at kunne udøve de specielle aktiviteter såsom træk og backpacking.

Standard udstyr til en voksen malamute i et almindeligt aktivt hjem:

Kraftigt halsbånd af modellen halvkvæler - så det ikke slipper over hovedet – kraftig line med dobbelt karabiner eller nylon line med elastisk mellemstykke – mavebælte til at fastgøre linen – træk sele – træk liner også kaldet skagler – speciel hunderygsæk. En såkaldt stake out – som man kan slå i jorden når man er på tur. En god cykel og hjelm - hvis man bliver bidt af det – evt. vogn eller løbehjul og slæde.

Kraftig kam og børste til pelsen – allerhelst også en blower, som tørrer en våd pels og blæser løs pels af i fældetiden.

Godt regntøj og fodtøj til ejeren, for man kommer ud på mange lange ture i al slags vejr.

Alaska Natives

The Real Alaska Natives

Alaska Natives History before Statehood:

In the early spring of 1942, when the Army Corps of Engineers arrived to begin building the Alaska Highway, Alaska’s population was approximately 73,000. About half of those residents were Native Alaskans, members of indigenous groups who inhabited Alaska before it was colonized by Russia.

First Nations:

A third group of Native Alaskans consisted of several Indian tribes (also known as First Nations). Two of the larger groups were the Tlingit and Haida, who resided in the southeastern inland region of Alaska. While these groups were adept at fishing, they were also known for their mountaineering skills. They were famed for their totem poles and their potlatches, gatherings of friends and family to celebrate important milestones in an individual’s life, such as a first hunt or a funeral. Both of these tribes were seasonally mobile hunter gatherers with their own distinguishing features, most prominently linguistic ones.

The influx of civilians and military personnel into Alaska had a devastating effect on the Native Alaskans, who had already suffered a negative impact. In the century of Russian and American colonization prior to World War II, contact with outsiders had subjected Native Alaskans to diseases for which they lacked immunity, including meningitis, influenza, chicken pox and whooping cough.

Incursions:

With the newcomers’ arrival, Native Alaskans’ whole way of living became endangered. Highway-building made travel and access much easier within Alaska. During their recreation time, the Army engineers would go fishing, or go hunting with their military-issued guns, for which they otherwise had little use. Along the narrow corridor of the highway, the outsiders depleted the natural resources on which the Native Alaskans depended for subsistence.

Dwindling Minority:

As a result of disease, cultural confusion and the growing number of whites, the percentage of Native Alaskans in the general Alaskan population plummeted from 45 percent in 1940 to 26 percent in 1950 to 19 percent at the time of statehood in 1959. The highway construction led to a new era for the original Alaskans.

A World Ended:

Historian Ken Coates described the effect of the Alaska Highway on the area’s native population: “Construction projects transformed aboriginal life in the northwest very quickly and very profoundly. There was only occasional work to be found, they didn’t hire very many aboriginal people to work. The women got involved selling handicrafts and doing some domestic work… There were a lot of attacks on aboriginal people, some rapes of native women, for example. A lot of misuse of alcohol with aboriginal people. So, a world had ended. A lifestyle that had been in place in many ways for centuries, but certainly since the arrival of the fur traders in the middle of the 19th century. It’s a hundred years of fishing, and trapping, and sort of casual engagement with the market economy, poof, gone. Overnight.”

Subsistence:

Gathering of subsistence foodstuffs continues to be an important economic and cultural activity for many Alaska Natives. In Barrow, Alaska in 2005, more than 91 percent of the Iñupiat households which were interviewed still participated in the local subsistence economy, compared with the approximately 33 percent of non-Iñupiat households who used wild resources obtained from hunting, fishing, or gathering.

But, unlike many tribes in the contiguous United States, Alaska Natives do not have treaties with the United States that protect their subsistence rights, except for the right to harvest whales and other marine mammals. The Alaska Natives Claims Settlement Act explicitly extinguished aboriginal hunting and fishing rights in the state of Alaska.

Revitalization:

Today, Alaska Natives account for just over 15 percent of the total Alaskan population of approximately 648,000 people. Since the 1960s and 1970s, aboriginal autonomy has rebounded in Alaska. The Alaska Native Claims Settlement Act of 1971 officially ended native land ownership claims while creating regional corporations that administered approximately one-ninth of Alaskan territory; the shareholders of the corporations are the native peoples. The legal battles for rights to their ancestral land began a revitalization of native society that is evident today.

If you visit Anchorage, make sure to visit the Alaska Native Heritage Center while you are there.

Native Peoples

The Aleuts, who call themselves Unangan, lived in the Aleutian Islands off the coast of mainland Alaska. St. Paul Island, Alaska. Some anthropologists believe their ancestors migrated to the Aleutians 7,000 years ago. Aleuts had both permanent and seasonal homes. Permanent Aleutian villages consisted of underground homes mainly located on the northern coasts of the islands that faced the Bering Sea, due to the abundance of resources on that side. Aleutian culture is based heavily on the sea. They are famous fishers and hunters, and are known for their basketry.

The Aleuts lived on ice-free waters, but the Inuit (who are also known as the Eskimo) were surrounded by the icy northern seas of Western Alaska. As a result, the Inuit were more mobile that the Aleuts. One distinguishing feature of the Inuit Eskimo, family, in Alaska was their near total dependence on the sea. Their food, clothing, furnishing for their homes, and fuel all came from the marine life that they hunted, such as whales and seals. Their homeland stretches from the northeastern tip of Russia across Alaska and northern Canada to parts of Greenland. Inuit refers to the people formerly called Eskimos. The term Eskimo comes from a Native American word that may have meant ‘eater of raw meat’. They prefer the name Inuit, which means ‘the people’ or ‘real people’ and comes from a language called Inuit-Inupiaq.

As the Inuit spread eastward, they modified their way of life to suit the Arctic environments they encountered. They caught fish and hunted seals, walruses and whales. On land, they hunted caribou, musk oxen, polar bear and other small animals. They used animal skins to make tents and clothes. They crafted tools and weapons from the animals’ bones, antlers, horns and teeth. In summer, they traveled in boats covered with animal skin, called kayaks and in winter, on sleds pulled by dogteams. Most Inuit lived in tents in the summer and in large sod houses during the winter. When traveling in search of game in winter, they built snowhouses (igloos).

The Inupiat have inhabited the harsh arctic environment for more than 10,000 years. The ancestral Inupiat crossed the Bering Land Bridge from Siberia. Some of the early migrants continued their journeys to the east and south. Those who remained in the region gradually established camps, small villages and trading routes. They are skilled hunters and gatherers an subsist on whale, fish,

caribou and moose. Their diet is supplemented with berry and root plants native to the region.

The Aleuts are the native inhabitants of the present Aleutian islands stretching for about a thousand miles southwestward from the Alaskan mainland. Primarily a sea-going people, the Aleuts were adept at harvesting resources of the sea (sea lion, seals, whales, and fish) in their skin-covered boats as well as those of the land (birds, eggs, and plants).

The Yup’ik people live mainly in the coastal watersheds of the Yukon and the Kuskokwim Rivers both of which flow westward through Southwest Alaska and drain into the Bering Sea.

Athapaskans:

Having continuously inhabited the land for several thousand years, Athapaskan society exemplifies how humans can maintain a sustainable coexistence with their environment. Subsisting on the rich natural resources provided by the northern boreal forest, they have developed a deep respect for both the land and its animals.

The origin of the Tlingit people is not certain. It is possible the people came from the coast of Asia and Japan migrating north and east across the Aleutians and Gulf of Alaska into Southeast Alaska. Art forms and physical features of the Tlingit are similar to some Pacific groups.

Southeast Alaska provided an idyllic setting for the villages and contained abundant local resources. The forests supplied shelter, game and wild berries while the ocean was a storehouse of fish and sea mammals. In contrast to the Arctic peoples of Alaska, the Tlingits spent relatively little time surviving and were able to become traders and craftsmen.

The original homeland of the Haida people is the Queen Charlotte Islands in British Columbia, Canada. Prior to contact with Europeans, a group migrated north to the Prince of Wales Island area within Alaska. This group is known as the “Kaigani” or Alaska Haidas. Today, the Kaigani Haida live mainly in two villages, Kasaan and the consolidated village of Hydaburg. Before the Haida came in contact with Europeans, most Haida wore clothes made of woven red or yellow cedar bark. Women wore skirts and capes and men wore long capes. The Haida’s main food sources were the salmon and eulachon fish. The eulachon was highly prized because, besides being good to eat, its oil could be used for lighting lamps.

4 Comments

We came from Mongolia 10,000 years ago

What a wonderful article!

I thoroughly was intrigued by the journey of all the Alaskan peoples!

Sadly, another tale of our native peoples

I am going to Alaska for the first time in a few weeks and feel much more informed of its history thanks to you!

Alaska hund

person who makes words stand in order or song maker

good spirit that lived under the ice & helped with hunting and fishing

gatherer of the dead

evil god of the sea

costs much (expensive)

Mother goddess of childbirth

God of the moon

free (not caught)

Quagan the man with the hammer

one who hunts for food or knowledge

snow used for a specific purpose

Eskimo ice cream

big woman, a spirit of the woman under the sea

dog that looks like a bird

a familiar spirit

one who counsels/one who has lived and knows things

God that lived in the sea

God that lived on land and controlled the movements of the whales

clever person, one who solves problems

name of a river

name of a mountain range

name of a mountain range

God of merchants and cacao growers. Black faced with a huge nose

a creek in Sutton, Alaska

window of igloo

large snow house

lightning in the sky

a person young or old who is learning something

person who does good things

fire (the name given to bright meteors)

the demon cousin of the moon

apple of the eye

drifting lump of ice

has a bass voice

stay and don't go back!

evil earth spirit with the appearance of a dog

used to tie a dog

animal (child's word)

heavy skin coat

one who loves their homeland

smooth stretch of ice

small ice floe (not large enough to stand on)

snow filled with water

drumstick (Northern Alaska/dance)

blossom that awakens the Tundra in springtime

smooth and soft to touch

piece of fresh-water ice

river that provides food for the people

mountain peak sticking up through inland ice

solid ice cover

new ice formed in crack in old ice

bearded Seal, one who has a long life

leader of the boat, whaling captain

one that gets into everything

fat (from a duck)

great medicine woman

one who counts and organizes supplies

a piece of wood

white hawk that flys in the sky

dog (literally 'puller')

strongest of all

Goddess of the sea and creatures

edge of the sea ice

good for nothing

green leaf; new life

apple of the eye

granddaughter of the Tundra

dark; without light

brown crane bird

God of the Earth that was the most powerful

very beautiful plant with healing properties

an adopted child

twinkle upon the water

home of the spirits

devil; ghost; spirit

a tiny man, a spirit (a ghost)

old woman deity that was able to walk on water

the good spirit

lump of old ice frozen into new ice

caribou (said with amazement)

yellow billed loon

a shaman; familiar spirits

tattoo lines on face

fierce, intelligent, fearless, raven

seal hole in the ice

skin of the brown bear

large skin-covered boat

carved ice from end of glacier

stars in the sky

Our super collection of words and names that are snow related.

Suggestions from four different Alaska native languages

List of 16 Gods with definitions

Placenames from from Alaska: Aleut, Inupiaq, Asiatic (Siberian) Eskimo and Yup'ik

A list of words covering practically all the words generally used by the Canadian Eskimos

Some good ideas for registered names

In Kalaallisut-Danish languages

Great names for your "snow" dogs!

Please, please email me if you find a broken link!

If you find any of the above links not working, please email me so I may correct it, or remove it. Thank you.

© Copyright 2000-2008 Chinaroad Löwchen. All Rights Reserved.